Jarle Rasmussen trives i selskap med leserne sine. Her finner du omtale av forfatteren og bøkene hans, og noen nyheter i bloggform.
Du finner også tilbud om…
* opplegg for skoleklasser
* kåseri for pensjonister
* foredrag for pedagoger
* tema for ansatte/ledere: “Smilende livskunst på arbeidsplassen”
* byvanding i Bergen
Se INNHOLD-menyen til venstre.
Manuset mitt om fugler har voldet meg en del hodebry. I sommer har jeg forsøkt å løse problemet, som i hovedsak går i at det opprinnelige manuset ikke lar seg putte i en kategori som forlag kan forholde seg til. Jeg hadde lyst til å gi ut en allaldersbok, noe som åpenbart ikke var noen god ide med tanke på utgivelse.
Nå er jeg i gang med å skrive manuset om. Ny målgruppe er barn i alderen 8 – 12. Da jeg først kom i gang med arbeidet, er det blitt en spennende prosess. Og faktisk taper ikke manuset på det – tvert imot.
Boken av fått arbeidstittelen “Fugler på byen“. Jeg vil signalisere at dette handler om byen som biotop, og at fuglene er “typetegnet”. Vi i heimen har moret oss med å tenke at boken kan illustreres med trivelige og fargesterke tegninger som sier litt om fuglens “personlighet”, samtidig som den viser de typiske kjennetegnene ved utseendet. Noe midt mellom skissene på bildet.
Jeg er så heldig å få lov til å være en del av “Den kulturelle skolesekken” i Hordaland denne vinteren. Tre hektiske uker i februar bruker jeg på å besøke ungdomsskoler. Jeg forteller om boken min “Alt flyter”.
Jeg fikk nytt skrivestipend i 2010, og denne gangen skal det bli en parallellbiografi om Sokrates og Jesus. De var begge opprørere som ble fjernet av makthaverne i det samfunnet de levde i. Sokrates tømmer giftbegeret i 399 f.Kr. Jesus henges på korset ca. fire hundre år senere.
Det er Platon som er ettertidens kilde på historien om Sokates. Hva som skjedde med Jesus, er det først og fremst de fire evaneligstene som har formidlet. I boken “To henrettelser” går jeg inn i disse to historiene slik de er fortalt, og sammenligner desse justismordene.
Jeg har fullført første versjon av manuset som etter hvert fikk tittelen “Byensløse fugler”. Dette er fakta og fortellinger om de vanligste fuglene som vi finner i og omkring byen. I utgangspunktet hadde jeg en avtale med et forlag om å skrive en bok for ganske unge lesere, men etter hvert som arbeidet har tatt form, ser jeg at dette passer for flere. Jeg ville gjerne kalle det en allaldersbok, men dette er ikke populært i forlagsbransjen. De liker best de alderskategoriene som er innarbeidet. For meg gjenstår det noe arbeid med skaffe meg en forlagskontrakt.
Denne lille løvsangeren fløy på vinduet vårt. Han hvilte litt før han tok til vingene igjen.
Kikkerten er med når jeg går tur, og jeg har den parat i vinduskarmen hjemme i Breistølen i Bergen. For tiden er jeg opptatt av fugler i og rundt byen, og med skrivestipend fra NFF jobber jeg nå med en bok som skifter arbeidstittel underveis. Akkurat nå tygger jeg på denne: RÅDHUSET ER ET FUGLEFJELL – fugler i byen.
Det er et godt stykke fram til ferdige tekster. Men her er en liten smakebit fra et utkast om tårnseileren, som fra naturens side er avhengig av bratte heng og fjellskrenter når den hekker.
…Men tårnseileren er helt hjelpeløs nede på bakken. Det latinske navnet på fuglen: apus apus, betyr uten føtter. Tårnseileren har bare noen bittesmå klamreføtter med skarpe klør, spesialkonstruert til å klore seg fast i for eksempel en mur eller fjellvegg. Men den klarer ikke å gå eller sparke fra med føttene slik at den kan lette fra bakken. Dersom en tårnseiler lander på bakken er den dødsdømt, med mindre en vennlig sjel plukker den opp og kaster den til værs. Tårnseilerne hekker derfor alltid i høyden. Opprinnelig hekket tårnseilerne i bergsprekker og i hule trær. Men nå finner de oftest sine reirplasser i byene. Hulrom i gamle katedraler og høye kirketårn er favorittplassen. Men det er også vanlig at tårnseilerne legger de 2-3 hvite eggene sine under takstein, eller i fuglekasser. Ungene mates i reiret til de er flygedyktige, og straks de forlater reirkanten, må de klare seg sjøl.
Jeg har vært på kurs i Can Serrat i Spania – ikke så langt fra Barcelona og like i nærheten av Mont Serrat. Det ble uforglemmelige dager. Det var Torgrim Eggen som ledet kurset, og deltakerne var alle skrivende mennesker med en roman i magen. Som meg selv.
Min roman skal ta utgangspunkt i tittelnovellen i samlingen min “En meter”. For tiden leter jeg med lys og lykter etter skrivestipender som jeg kan søke på.
Foto: Jannecke Hagevik.
‘
Så du Norge Rundt fredag 4.september? Det var gøy å komme på TV, selv om jeg gjerne ville sett og hørt litt mer av elevene.
